Reindriftskultur og barn

Det sies at barn som vokser opp med dyr blir mer sympatiske av person enn barn som vokser opp i et hjem uten dyr, sies det. Sami Culture tilbyr kulturelle aktiviteter for barn og om barna ikke blir mer sympatiske så har de det i det minste utrolig morsomt.

Barn er en stor del av Sami Culture og aktiviteter for barn er godt utprøvd. Sami Culture begynte med ”julenissedag for barn” og det viste seg å bli kjempe suksess. Tidligere barn som har besøkt Sami Culture parken har vist stor glede av å være sammen med reinsdyrene våre.

Dyr har som regel en veldig positiv effekt på barn og barn utvikler seg til å bli flinkere til å uttrykke seg, mens de også blir flinkere å få kontakt med andre. Reinsdyr er passive dyr, de er ikke særlig kontaktsøkende, så barn føler ikke frykt sammen med dyr. Barn lærer også å vise følelser og ta hensyn til andres følelser.

Samisk kultur har vært en del av Nordreisa i hundrevis av år, de har levd ved kysten og arbeidet med reinsdyr mye lenger enn det kan dokumenteres. Det finnes spor etter samer i Nordreisa som er svært gamle, samene var et folk av naturen og sporene finnes som regel i naturen. Siden samene bodde i naturen, så gikk ofte lærdom fra far til sønn og mor til datter. Det er nettopp dette Sami Culture forsøker å formidle, kunnskap og forståelse. Grunnleggende og enkel kunnskap om natur og dyr, godt egnet for barn.

I reindriftsnæringen blir ofte barn involvert i ung alder og lærer teknikker som å kaste lasso, kjøre reinsdyr, leve i naturen og lignende. En slik naturkunnskap som er gått i arv er trolig gått i arv så mange generasjoner at nivået ofte er høyere enn logikken kan tenke ut, men barn har lett for å forstå.

Hvor viktig naturkunnskap er for barn er et spørsmål som foreldre og foresatte må stille seg. Vi kan ikke svare for andres barn, men vi tror at det kan skape grunnlag for kunnskap som varer livet ut. Det kan kanskje virke lite og man kan tenke at barna ikke forstår siden de ikke uttrykker det slik at vi forstår, men vi tror at barn oppfatter og forstår mye mer enn man tror. Samiske barn begynner å kjøre firehjuling når dem er 3 år, det er ikke så lett i ujevnt terreng og man ville kanskje ikke trodd at det var mulig. Man må bare vise barna tillit og la de prøve seg, det kan fort overraske oss. 

Vi arrangerer "julenissedag for barn" og lar barna kjøre med julenissens reinsdyr fra den 12 til 20 desember. Hvis du ønsker å delta med dine barn så kan du kontakte oss på tlf. 411 22 155 eller sende e-post til post@samiculture.com 

Julenisse og stallo (Stállu)

Sami Culture arrangerer "Julenissedag for barn" for skoler og barnehager, og ellers for barnefamilier som ønsker at barna skal møte julenissen og Rudolf, få gaver av nissen og kjøre nissens reinsdyr. Hvorfor arrangerer Sami Culture julenissedag og ikke en dag basert på Stállu? 


I den samiske kulturen finnes forskjellige historier og myter, de blir som regel fortalt barna fra de er små og de vokser opp med disse. Samene er svært gode historiefortellere. Likevel er det etter min erfaring visse forskjeller i historiene, Sørsamene har noen ganger andre historier enn Nordsamene. Naturlig nok, slik er det også forskjell mellom myter og utsagn fra Trøndere og Tromsøværinger. Så dette er Sami Culture AS versjon av de forskjellige historiene om Stállu og Julenissen.


Stállu
Som barn hørte man om Stállu, en figur som var farlig og som man burde være redd. Vi hørte historier om Stállu og i alle ble denne fremstilt som en ond figur som spiste barn og som kunne stjele barn med seg. Etter at man vokste opp har man da stilt spørsmål om denne Stállu figuren og det er kommet fram at langt tilbake i historien ble skatteoppkrevere kalt Stállu på grunn av utrustningen de bar, en slags rustning av stål. Stálli er stål på samisk og man tror at det er derfra ordet Stállu kommer fra. 


Stállu ble ofte ansett som en djevelfigur, en hedensk figur som spredde frykt. 


Julenissen - Juovlastállu
Julenissen var en mildere trollfigur, som kun kom om julen og som kjørte med både raise av mus og reinsdyr. Trolig var dette en figur de brukte for å sørge for at barna hjalp til når det skulle ryddes til julen, fordi i helligdagene skulle det ikke arbeides. Man måtte rydde utenfor huset, slik at musene ikke satte seg fast og julenissen ble sint. Man måtte rydde i huset før helligtiden begynte og i julen måtte man være spesielt stille for at julenissen ikke skulle komme inn i huset før bestemte tid. Dette var trolig en teknikk som ble benyttet for at barna skulle være lydige i juletiden, fordi mange hadde jo svært mange barn og da ble det kanskje mye bråk om de ikke forholdt seg stille. 


Oppsummering
Julenissedag av Sami Culture AS ble valgt i stedet for "Stálludag" rett og slett fordi det er mer naturlig i juletiden. Dessuten ville det vært rart for oss om vi arrangerte en dag basert på Stállu, trolig det samme som Nordmenn arrangerte en dag som de kalte for "En dag med djevelen - for barn". Man er klar over at Stállu figuren i det Norske samfunn er mer rettet mot Troll, en slags eventyrfigur som på en måte bare fantes i historien. I den samiske kulturen hvor vi er vokst opp så hadde kun Stállu opplevelser ha vært aktuelt om man rettet dette mot en slags ukult gruppe. 


Juovlastállu dagen er basert på et møte med den snille julenissen som gir gaver til snille barn og som lar barna kjøre med reinsdyrene. Dette er grunnen til at Sami Culture arrangerer "julenissedag for barn".